Problemløsende atferd i arbeid med barn og unge

Problemløsende arbeid med barn og unge handler om å forstå hvorfor utfordrende situasjoner oppstår, og hvordan voksne kan bidra til gode løsninger i stedet for å forsterke konflikter. Når voksne bruker problemløsende atferd, skaper de trygghet, forutsigbarhet og rom for læring også når følelsene er sterke og atferden oppleves som krevende.

I barnehage, skole, SFO og fritidstilbud møter ansatte barn og unge som strever med å regulere følelser, følge regler eller fungere sammen med andre. Noen blir sinte og utagerende, andre trekker seg tilbake. Felles er at atferden skaper utfordringer både for barnet selv og omgivelsene. Da trenger de voksne kunnskap, struktur og en bevisst måte å jobbe på.

Nedenfor beskrives hva problemløsende atferd er, hvorfor den er viktig, og hvordan den kan brukes i praksis for å støtte sosial læring og mestring.

Hva problemløsende atferd betyr i praksis

Problemløsende atferd kan forstås som en bevisst måte å møte utfordringer på, der målet er å finne årsaker, se muligheter og skape varige løsninger. I arbeid med barn og unge innebærer det særlig tre ting:

1. Voksne analyserer situasjonen før de handler
2. Voksne prøver å forstå barnets perspektiv
3. Voksne samarbeider med barnet om konkrete løsninger

I stedet for å spørre hvordan får vi slutt på denne atferden? spør en problemløsende voksen: hva forteller denne atferden, og hva kan vi gjøre annerledes sammen?

En enkel modell for problemløsende arbeid kan se slik ut:

Hva skjedde? (konkret situasjon)
Hva tenkte og følte barnet?
Hva gjorde de voksne?
Hva kan endres neste gang hos barnet, hos de voksne eller i miljøet?

Når denne typen refleksjon blir en del av hverdagen, utvikler de voksne et felles språk for å forstå og håndtere problematferd. Samtidig lærer barnet viktige steg i sosial kompetanse: å se sammenheng mellom handling og konsekvens, å sette ord på følelser og å delta i å finne løsninger.

Fra problematferd til sosial læring og mestring

Utfordrende atferd oppstår sjelden ut av ingenting. Ofte henger den sammen med:

frustrasjon eller manglende mestring
utrygghet eller kaotiske rammer
vansker med språk, regulering eller sosialt samspill
tidligere negative erfaringer med voksne eller jevnaldrende

Når voksne forstår slike sammenhenger, blir fokuset mindre på å stoppe barnet og mer på å styrke barnets ferdigheter og justere miljøet rundt. Problemløsende atferd blir da et verktøy for sosial læring, ikke bare grensesetting.

Et praktisk eksempel kan være et barn som ofte blir sint i overganger, for eksempel når friminuttet er slutt. I stedet for å gi flere beskjeder og strengere konsekvenser, kan de voksne:

kartlegge hva som skjer rett før utbruddet
undersøke hva barnet opplever som vanskelig
lage en tydelig struktur for overgangen (forvarsel, faste rutiner, visuell støtte)
øve på alternative strategier sammen med barnet, for eksempel å be om hjelp eller pause

Med en slik tilnærming blir barnets atferd ikke bare et problem, men også en kilde til informasjon om hva barnet trenger mer hjelp til. Slik bygges mestringskompetanse troen på at en kan påvirke situasjoner og finne løsninger sammen med andre.

For ansatte i barnehage og skole betyr dette også en endring fra ren kontroll til systematisk utviklingsarbeid. De ser på læringsmiljøet, relasjonene og egen praksis som sentrale faktorer for å redusere problematferd og fremme sosial kompetanse.

Nøkkelprinsipper for god problemløsende praksis

For at problemløsende arbeid skal bli mer enn gode intensjoner, trenger både enkeltpersoner og arbeidsmiljøer noen tydelige prinsipper å jobbe etter. Flere av disse går igjen i sosialpedagogiske tilnærminger og i kurs som handler om problematferd hos barn og unge.

Noen sentrale prinsipper er:

Tidlig identifisering av signaler
Jo tidligere voksne oppdager endringer i atferd, jo enklere er det å sette inn gode tiltak. Små endringer i humør, samarbeid eller tilbaketrekking kan være viktige varsler.

Fokus på årsaker, ikke bare symptomer
Straff og sanksjoner kan stoppe en konkret handling, men løser sjelden årsaken. En problemløsende tilnærming spør alltid: hva ligger bak? og hvilke ferdigheter mangler barnet her?

Strukturert læringsmiljø
Tydelige rammer, forutsigbarhet, faste rutiner og klare forventninger reduserer usikkerhet og stress for mange barn. Struktur er ikke det samme som streng kontroll, men en form for omsorg som skaper trygghet.

Relasjoner som grunnmur
Barn og unge lærer best av voksne de opplever som trygge, rettferdige og til å stole på. En varm, tydelig relasjon gjør det lettere å jobbe med regler, grenser og nye strategier i etterkant av konflikter.

Samarbeid med barnet
Når barnet selv får være med å formulere problemer og løsninger, øker motivasjonen. Samtidig lærer barnet språk for følelser, behov og grenser. Dette er kjernen i sosial kompetanse.

Systematisk kompetanseutvikling
Kompleks problematferd krever mer enn magefølelse. Faglig påfyll om læringspsykologi, sosial kompetanse, forebygging og tiltaksarbeid gjør ansatte tryggere og mer samkjørte.

Mange opplever at når de begynner å jobbe mer systematisk med slike prinsipper, endrer også kulturen i personalgruppen seg. Diskusjonen handler mindre om vanskelige barn og mer om hvilke tiltak som virker, hvordan en kan forstå atferd på nye måter, og hvordan en kan støtte hverandre i krevende situasjoner.

For de som ønsker å fordype seg i sosialpedagogikk, problematferd og problemløsende atferd som faglig tilnærming, kan faglige ressurser og nettkurs være et godt utgangspunkt. Kompetansesenter og bedriftshjelp tilbyr blant annet fleksible kurs for ansatte i barnehage, skole, SFO og andre tjenester som jobber med barn og unge. Mer informasjon finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.